Rogna

Den står der og er vakker
med mang en solflekk på.
Men ingen rogna takker
for artigheter små.

Ei rogn vil blomstre stille,
og stille gir den bær,
til tross for at de ville
fornøyd med rogna er.

Kan hende er den bare
litt glad for det å få
de rognebær å klare
å la fra greina gå.

Men her en dag ei jente
fikk høre dette dikt.
Og da fikk jeg å hente
et sukk, det øyeblikk!